Da har jeg ligget på sykehuset siden søndagsmorgen.......
Voknet natt til søndag av en smerte jeg aldri vil oppleve igjen, en stikkende smerte i høyresiden av rygg og mage. Jeg ble veldig nervøs og var redd det kunne være noe galt i forbindelse med min graviditet.
Jeg ringte innover til Levanger sykhus og forklarte hvordan jeg hadde det. De ville at jeg skulle komme innover med en gang! Jeg hadde konstant smerter under hele bilturen, lå bare og vred meg i setet. Det kjentes ut som en kniv som stakk meg i ryggen og magen. Da jeg kom på akuttmotaket ble jeg ført til ett rom der de undersøkte blodtrykk og fosteret. Alt så heldigvis bra ut, men det var verre med mor.... En doktor kom å undersøkte meg, og tok meg med på ultralyd. Smertene ble bare verre og verre og jeg startet å kaste opp. MYE! Jeg fikk endelig ett rom og en seng jeg kunne ligge i, og fikk noe for smertene, men ingenting hjalp. Slik holdt jeg på i flere timer. Og smertene kom i bølger, de kunne ikke gi meg så mye smertestillende heller pgr av fosteret, så her var det bare å ta imot smertene.....
Slik lå jeg helt til mandag på ettermiddagen. Da var jeg veldig sliten og kunne endelig slappe av litt.... Jordmødrene tok både urinprøver og blodprøver av meg vær dag, men klarte ikke å finne ut hva som feilet meg. Men de trodde det kunne være nyrestein eller nyrekolikk...Da jeg var på det værste snakket de om at viss det va nødvendig så måtte jeg få ut barnet, men da med keisersnitt, for jeg hadde ingen krefter igjen.. Jeg er glad for at det ikke ble noe av, for synes hun kan få ligge litt i magen noen uker til.. :-)
Ble skrevet ut av sykehuset idag, og de vet fortsatt ikke med sikkerhet hva som feilet meg, i og med at urinprøvene og nyreprøvene var fine, men jeg har blitt bedre av antibiotikaen som de har gidd meg intravinøst. Nå er jeg endelig hjemme, og skal fortsette behandlingen på egen hånd, men i tablettform. Så nå blir det å passe på å ta 6 tabletter vær dag.... Legene sykmelder meg 100% fra idag,så nå blir det ikke mer jobbing før termin.. Litt trist for hadde håpet å holde ut den siste tiden. Men de mente at det var det beste.
Har lest en del på nettet og ser mange skriver at nyrestein og nyrekollik er 100 ganger værre enn en fødsel så nå kan lillepia mi bare komme! Ingenting skremmer meg nå etter å ha opplevd dette. Jeg har fryktet fødselen den siste tiden, men nå er jeg ikke redd lengre. For nå vet jeg at selv om det er smertefult å føde,så får man ihvertfall noe igjen for streve, ett nydelig lite barnt. <3
Flere gravide som har opplevd lignende??
